Gruppen var bestod av:
- Vern, vaar reise guide, og proffisjonel Lady Gaga etterligner
- Fi(ona) fra Australia, kunne ikke bli mer lesbisk
- Stine og Lin "Eij fOrstar ikke ka du sier, er jo fra danmark..."
- Steph, fra Wales.. Den ensome rytter. Som klikket gal ved inntak av alkohol.
- Lee, ikke forstaaende engelsk talende mann. Som var en evig gentleman som alltid hadde en finger paa din kropp
- David, "Miss, what would you like to drink?" Gikk med sitt kamera konstant, liker aa staa paa rulleskoyter.
- Laura, en tysker med craaazye 61 venner paa facebook. Som vi og Fi fucket up paa turen.
- Mell, en ikke drikkende 21 aaring fra Tyskland
- Hyerin, yes means no and no means yes in Korea. Bo-pee bo-pee, don't look
- Indian girl, Bahagavi.. Is she dRRRRRunk iF she WHANT to touCh the fiRe?? Som ikke tok med sitt pass (har hun pass?) og ble nesten kastet ut... Som var vegetarianer og advokat???
"oh, look.. There is the indian girl...."
- Sist men ikke minst TEAM NORWAY, Yes we can!
San Diego, 17. Februar
Fyrste dagen.. Liten koeyre tur til San Diego der gruppa blei litt kjent, og fekk veta kva, kven og kor folk var og kom fra. Vi satt opp telt. Tara delte telt med Hyerin, og Tine og Maiken hadde sitt. Team Norway+Hyerin stod for matlagingen. Vi lagde noko koreansk der Hyerin freaka litt ut kvar gong me loefta av lokke paa risen. Til tross for det var maten vellykka.
San Diego, 18. februar
Sykkeltur!
Vi leigde nokon sykla, og begav oss ut paa ei idyllisk lita oy med rikmannsstroek, null trafikk og vakrer strender. Maiken og Tara bada i det kalde havet, brrr. Sinnsjukt goey. Sykkelgjengen bestod av oss, Laura, Mel, Steph og Fi. Vi braut vel omtrent alle trafikkregla som fins. Veret var fantastisk. Etter paa gjekk vi rundt paa eit stilig shoppingsenter, so skulle vi bli plukka opp av Vern utanfor. Kom nokon forseint so maatte dei danse foran alle. Den som kom forseint var Vern. Han skulle heller ta dansen seinare, so vi maatte vente i spaning. Kvelden gjekk paa aa bli meir kjent, og bli klar for aa flytte paa oss neste dag.
Colorado river, 19. februar
Neste campingplass var veldig vakker med Colorado river. Der Team Norway var dei foerste til aa bestige ein lokal liten fjelltopp. Dette imponerte nokon eldre amerikanara, som hadde tatt bilete av os, og printa da ut til oss. v=Veldig koselege. Maiken og Tara stupte ut i elva, og det var visst vilt nok for dei fleste.
Betty and Rustys, cowboy ranch, 20.februar
Vaeret er ikke akkurat som planlagt, det regner aa vi vet ikke helt hva vi skal ta oss til, men en liten tur har vel aldri skadet noen. Dansker, nordmenn aa en munk paa tur i orkene helt alene.
Betty laget en fantasitisk god middag til oss og sang noen flotte sanger rundt baalet. Men det er ikke bare bare aa faa fred aa ro nok til aa begynne aa synge med Rusty rundt baalet. Betty; "Oh my god, you can never get an direct answer from an indian person". Etter mye sang, dans aa alkoholinholdig drikke kom det er gullkorn fra en av vaar kjaere reisemedlemmer; "Am I dRRRunk if I want to tuch the fiRe" (idian girl).
Ja aa vi maa for all del ikke glemme den nok saa forstyrrende, men ogsaa fantastiske danseoppvisningen til vaar kjaere guide. Hva kan jeg si, har ikke ord. (rara)
Monument Vally, Indianer leir, 21 og 22. februar
Hjemstedet til navajoene. Etter en liten sightsing med Carlos ble vi tatt med til en hogan, hvor vi skulle spise og tilbringe natten. En hogan representerer en gravid dame.
I hoganen fikk vi noen gode historier og litt sang aa dans, vi ble selvsagt ogsaa nodt til aa fremfore vaar egen form for dans, noe som ikke saa helt bra ut.
Neste morgen var det egentlig tidlig opp for aa se soloppgangen, men det var ikke noe sol denne morgenen saa vi fikk sove helt til klokken var halv 8. Da var det tid for flere historier og mer sightsing med Carlos. Det var et helt utrolig landskap, har aldri sett noe saa sinnsykt i hele mitt liv (eller vaart blir det vel). Carlos spilte litt floyte for oss inne i en hule. Dette er den eneste turen vi ikke har trengt sikkerthetbelte, men tara kunne nok trengt det, for en liten dump aa vips saa var hode til Tara i taket.
Grand Canyon, 23 og 24 februar.
Vi trakk lapper av hverandres navn og tegnet hverandre paa papirposer. Vi matte alle ta paa var papirpose, og matte saa gaa i blinde mot Gran Canyon. Vi vikk dra av posene, WOW.
Vi gikk tilbake til bilden, den fikk vi da ikke av gaarde. Vi maatte ut aa dytte bilen og tilhengeren.. Vi fikk bilen avgaarde etter hvert, mens tilhengeren maatte staa igjen.. Takk og lov for at vi har pakket i sekk..
Neste dag var vi tidlig oppe for aa se soloppgangen over Gran Canyon, iiiiiiiskaldt. Saa skulle vi videre paa tur. Sporty som Team Norway er skulle vi ta den lange turen.., lite viste vi den skulle bli saa lang.
Vi gikk nedover, nedover og nedover. Tok litt bilder, etter aa ha godt nedover i 3 timer undret vi paa om vi snart var komt til uttskikks punktet vaart. Saa vi spurte en mann. Vi var da en mil fra the colorado river, og hadde gaatt ca 2, 2 og en halv time for langt ned... Mannen sa at han regnet med de brukte 6 timer opp!!! Vi hadde ett helikopter aa rekke paa 3 timer. Saa vi begynte lope, det funket i ca 5 min.. Motet var ikke helt paa topp, men vi skulle naa gi det ett forsok.
Uten mat og drikke duger helten ikke.. Kroppen kan tydligvis funke fordi om, kroppen gaar og hodet er koblet ut.. Motet ble litt bedre etter hvert for vi fikk litt andre tider som de trodde det ville ta opp. Ett stykke oppi fikk vi en feeling av at vi skulle klare det. Og da kobler hodet til igjen og forteller at : Hey, eg e sliten!
Det kommer en flott en fra Tara "Eg e saa sliten no, at eg er paa det punktet i skrekk filmen kor eg dreper morderen.."
Vi saa toppen, og ett skilt hvor det staar. "FORSOK IKKE GAA OPP OG NED PAA EN DAG! Folk har faatt allvorlige lidelser og flere har dod av dette forsoket. Det er viktig med mye drikke." Vi overlevde!!
Det var ett slitent Team Norway som kom 5 min for sent til bussen. Vi skylder dem en dans..
Hellikopter turen var fantastisk, Tine fikk tilogmed fly litt.. Det var bowling og pizza med gruppen paa kvelden.
Vegas baby! 25. og 26. februar
Herre min hatt! Tre bad, to toalett med telefon, rom med stor dusj, boblebad, king size bed, stove, bar og spisestove. Team Norway fekk garantert det beste rommet, med ganske god utsikt over byen. Maiken og Tine tok seg eit avslappa bad for aa roe nervene til den lange kvelden vi hadde i vente.Utpaa kvelden samla gruppa seg i kongerommet, og lot festen starte. Vi byrja roleg med lite minivors paa rommet, til deretter aa bli koeyrt rundt i ein stor kvit hummer limosine. Herregud, noke so raatt. Maiken og Tine moonet Las Vegas! Hehe.. Alle dansa til den koranske sangen bo-pee bo-pee med stor innlevelse. Foerste stopp paa vaar veg var ein veldig stilig lysshow i eit laaangt tak med sangen "Miss America Pie". Midt under detta stod Trek America, og underholdt til baade glede hos Japanske turister og fortvilese for barnefamilier (barnefamilier i Las Vegas? Reis til Disneyland!) So heiv vi oss inn i Limoen, og ein ny runde med bo-pee bo-pee. The Bellagio skulle bli vaar bane, ikkje direkte, men blei kastet ut. Etter litt for mange Hooo-ahhh! Vi tok berre ein runde rundt, gjekk inni igjen, og tok ein laaaang hooo-ahhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhh! Hihi, Vern sin id'e. So kom vi til eit kuuuuult lysshow, der vi sang for full hals: "We love to be an American" Deretter var turen over, og vi gjekk tilbake til hotellet der Maiken vant penger paa eit Casino.
Dagen etter startet som normalt med eit irakisk strippeshow. Der Maiken spelte stripparen som viste litt haar, og Tara med eit slags turba hovudplagg.
San Francisco, 27 og 28. februar
Naar vi kom til San Francisco var det forste vi gjorde aa kjore opp til en park for aa ta en titt paa husene i step by step, vi ble der i ca 15 min for turen gikk videre til ett hippi strok hvor det var en gigantisk platebutikk og mye rare folk. Golden gate bridge var neste stopp paa listen, aa vi tuslet over til andre siden for aa kjore bilen opp paa et utsikts sted, slik at vi fikk sett hele byen og Alkatraz.
Etter en liten hvilestund paa hotellrommet var det tid for litt middag paa en Italiensk resturant. Det var her det skjedde, her ydmykelsen skulle ta plass, dette var stedet vi maatte danse. Forran en fullsatt resturant med folk, aa det var ikke bare en dans, neida, vi maatte danse 4 ganger.
Neste morgen var det tid for en liten tur til Alkatraz med 5 andre medlemmer av reise temet. Der tuslet vi rundt i noen timer for turen gikk til den vinglete gaten og chinatown. Vi endte opp paa hotellet i 4-5 tiden og skulle bare ta oss en liten hvil for vi skulle til castro, men det ble ikke noe av, vi ble liggende i sengen fra klokken var 5-6 til neste morgen.
Pacific coast, 1 mars.
Tilbake til camping livet nok en gang. Turen til Pacific coast var ganske vingkete men ogsaa ganske utrolig. Det var nett som om vi kjorte paa en klippe heile veien til camping plassen vaar. Vi stoppet i Santa Barbra og traff paa John Cleese foer vi kom til campingplassen med utrolig utsikt og et baal. Et godt sted aa varme hendene sine paa. Plutselig kom det et hyl, om vi kan kalle det det, fra Tara, det var en vaskebjorn i telte vaart.
End of Amrican trek tour, 2 mars.
Lang koeyre tur tilbake til L.A, Hollywood. Vi stoppet og saag paa Hollywood-skilte foer vi og danskane blei sluppet av ved Hollywood Hostell. Det var ein rar og trist kjensle naar vi maatte ta farvel med alle. Viten av at det nok eingong berre var oss tre igjen var merkeleg. Vi kjem til aa savne den rare, men gode blandingen av folk fra ulike nasjonaliteter og kulturer.
Ble ofte omtalt som The crazy norwegians...
